(SIDE2): Flere norske kvinner vil gjerne kvitte seg med pigmentflekker, rynker og smale lepper, og som et resultat av dette øker antall kosmetiske behandlinger – det være seg injeksjonsbehandlinger som Botox og fillers, laserbehandlinger, eller kjemiske peelinger.
Ikke bare øker etterspørselen, men inngrepet har også blitt mer stuerent og «normalt». Skjønnhetsbransjen er med andre ord i vekst.
Med etterspørsel kommer flere tilbydere, og flere markedsfører nå sine tilbud ved hjelp av rabatter. Bare i dag har undertegnede journalist tilfeldigvis kommet over to forskjellige tilbud på injeksjonsbehandlinger på nettet.
– Et varseltegn
Silje Austnes, anerkjent kosmetisk sykepleier og autorisert spesialist i kosmetiske behandlinger, skrev nylig et innlegg på bloggen sin hvor hun advarer mot disse tilbudene.
«Det markedsføres med store rabatter på injeksjonsbehandlinger, laserbehandlinger eller dype kjemiske peelinger hos ulike klinikker og forhandlere. Men er det virkelig gull i alt som glitrer? Dette er et vanskelig innlegg å skrive, nettopp fordi det er de dårlige behandlingstilfellene som gir kosmetiske behandlinger et dårlig rykte. Men som i alle yrker finnes det useriøse aktører. Jeg og flere av mine kolleger rundt om i Norge har dessverre gjennom de siste årene fått henvendelser fra mennesker som har blitt feilbehandlet hos useriøse aktører. Dette gjelder både toxinbehandlinger (ulike typer muskelavslappende injeksjonsbehandlinger), fillerbehandlinger, kjemiske peelinger og laserbehandlinger.», skriver hun.
– Det er flere grunner til at jeg skrev innlegget, men aller mest fordi jeg er lei av å se at folk blir feilbehandlet, sier Austnes, som er ansett som en av de beste innenfor sitt felt her i landet, til Side2.
– Jeg synes man skal ta slike tilbud som et varseltegn. Her har de ikke nok å gjøre. Husk at du får det du betaler for; kvalitet, kunnskap og trygghet. De dyktigste behandlerne har stort sett fulle lister og trenger ikke å selge sitt produkt med store tilbud eller rabatter.
Antall skjønnhetsbehandlinger som utføres øker stadig. Dette fører til flere aktører, konkurrenter og produkter. Som i alle bransjer vil dette også føre til at det oppstår en liten gruppe useriøse aktører, mener Austnes. Foto: SIljeAustnes.com
Austnes påpeker at et tilbud ikke nødvendigvis betyr at man får et dårlig resultat, men at man alltid bør være kritisk til behandler og behandlingssted. Nøkkelen her ligger i å skaffe seg tilstrekkelig informasjon, før man foretar et valg, sier hun.
Behandlere kan i teorien være ufaglært
Den kosmetiske sykepleieren forteller at hun opplever en økning i antall mennesker som kommer til henne, eller hennes kollegaer, etter å ha fått et uønsket resultat. Imidlertid understreker hun at det ikke er snakk om en dramatisk økning, men en økning som ikke burde være der.
– Grunnen til dette er nok at skjønnhetsbransjen har hatt en sterk vekst, dette fører med seg en rekke nye aktører og produkter, og dermed vil det også i denne bransjen – som i de fleste, finnes en liten gruppe useriøse aktører, sier hun.
Tall fra Apotekforeningen og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en dobling i salg av Botox fra 2006 til 2010, fra 3000 til flere enn 6200 Botox-behandlinger i 2010. Sent i 2013 kunne Erik Grefte Berg ved Teres Medical Group at de så en klar trend når det kommer til Botox, og at salget øker med omtrent ti prosent i året.
Mens injeksjoner av Botox må utføres av leger, eller av sykepleiere med sertifisering og godkjenning fra lege, kan fillere i teorien settes inn av hvem som helst. Dette fordi stoffet ikke regnes som et legemiddel.
– For å drive med injeksjonsbehandlinger må du være sykepleier, lege eller tannlege, men når det kommer til fillere kan man i teorien være hvem som helst, altså en ufaglært, sier Austnes, og forklarer at det da er de forskjellige leverandørene som avgjør regelverket rundt dette.
– De største leverandørene i Norge er svært strenge rundt dette, og det er bare autorisert helsepersonell som har mulighet til å bli godkjent som behandler. En useriøs aktør kan for eksempel importere fillers fra utlandet, og selge det til behandlere uten krav til særlig opplæring. Men for å bli god, holder ikke dette. Injeksjonsbehandlinger krever en spesiell kunnskap i form av kursing, opplæring og erfaring. Dette gjelder også for autorisert helsepersonell, sier hun
Kan ende opp med arrdannelser og «skjevt» ansikt
Det er viktig at en behandler kjenner ansiktets anatomi, spesielt for å unngå å treffe essensielle blodårer og nerver. Om det stikkes feil, vil det kunne gi store komplikasjoner. En godt kurset, dyktig og erfaren behandler har ikke problemer med å unngå dette. Har man ikke den nødvendige kunnskapen, derimot, kan det gjøres feil.
Det er som oftest kosmetiske grunner til at folk er misfornøyde med en behandling, og derfor ønsker å få det fikset.
SILJE AUSTNES har sett flere tilfeller av injeksjonsbehandlinger som har gitt skjeve resultater. Foto: Hilde Kvivik Kavli
– Det skal se naturlig ut. Da må man vite akkurat hvor man skal sette, og hvor mye man skal bruke. Jeg har sett flere tilfeller av injeksjonsbehandlinger som har gitt skjeve resultater. Men dette er heldigvis forbigående ved bruk av de fleste fillere og Botox-behandlinger.
Men du bør være spesielt nøye om du vurderer permanente behandlinger.
– Jeg er sterkt imot permanente behandlinger, og jeg vet at dette utføres i liten grad i Norge. Noen reiser derimot til utlandet og får det utført, de tror kanskje at de dermed har fikset problemet for alltid, men de glemmer langtidsvirkningene; det kan dannes arrvev, harde kuler som ikke forsvinner, samt at ansiktet endres når man blir eldre. Det vil si at et resultat som var vakkert som 25 åring, ikke er like pent når man er 45 år.
Dette bør du gjøre før du velger behandler, ifølge Austnes:
– Det første du bør gjøre er å google, rett og slett. Selvfølgelig skal man ikke ta alt på nett for god fisk, men det kan gi en god pekepinn.
– Hør med andre. Kanskje kjenner du noen som har prøvd en behandling eller en behandler som de enten kan anbefale eller fraråde.
– Om du finner en behandler, eller et sted du liker, ta en konsultasjon, og finn ut om dere er av samme oppfatning om hva som kan være riktig for deg.
– Be så om å få se dokumentasjon på om behandleren har de riktige kvalifikasjonene. Når man tar kurs får man diplomer, og man har da et skriftlig dokument på hvor langt man har kommet i kursingen. Dokumentasjon må være spesifikk for den type behandling man skal få utført, ikke bare at de er sykepleier, lege, eller autorisert helsepersonell.
Her må det imidlertid tas forbehold om at noen leverandører ikke utgir diplomer etter kursing, og da kan det være vanskelig å vite eksakt.
Det er leverandørene som lærer opp personell og utsteder sertifikater. For eksempel har Restylane, som er en leverandør og et varemerke, et mangeårig autorisasjonsprogram, hvor man over tid gradvis lærer de ulike indikasjonene og behandlingene. Det strekker seg i ulike grader fra begynnernivået Autorisert helt fram til det høyeste nivået Spesialist. Det er kun 17 autoriserte spesialister på høyeste nivå innen Restylane-behandlinger via Q-meds autoriasjonsprogram i Norge i dag.
| Det finnes flere leverandører av forskjellige typer injeksjonsbehandlinger. |
Botox og Restylane er ikke en behandling, men navnet på et produkt.
De forskjellige leverandørene tilbyr forskjellig type kursing. Når det kommer til Restylane, som er mest brukt, er det flere nivåer når det kommer til kursing. Man starter på Autorisert og avslutter som Spesialist. Her i Norge er det bare 17 personer som har oppnådd det høyeste nivået.
Om de ulike leverandørene gir ut diplomer på fullført kursing varierer. Spør uansett alltid om kursbevis, dette gjelder også om behandlingen utføres av autorisert helsepersonell.
Økning i antall klager
I slutten av 2013 opplyste Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) overfor Side2 at antallet klager på kosmetisk behandling har steget.
– Pasientene har i hovedsak fått medhold på grunn av forhold som mangelfull utføring av operasjon, mangelfull oppfølging, dårlig journalføring og informasjonssvikt om risiko for skade eller komplikasjoner. I de fleste tilfellene er det estetiske resultatet av operasjonen eller behandlingen dårligere enn forventet, sa Torill Svoldal Stærh, kommunikasjonsrådgiver i NPE, til Side2.
I løpet av de siste fire årene har 148 mennesker klaget inn ulike skjønnhetsbehandlinger. Generelt øker antallet klager innenfor kosmetisk behandling og plastikkirurgi.
Av disse klagene gikk tre av dem på injeksjoner, ni på laserbehandling, og 11 på peeling.
– At bare tre personer har klaget til NPE er en liten mengde, og det er positivt. Samtidig dreier det seg sjeldent om store skader når det kommer til kosmetiske behandlinger, men det går mer på at det ikke er estetisk pent, noe som gir mørketall. sier Austnes.
For at saken skal falle inn under ordningen må to vilkår være oppfylt: behandlingen må være helsehjelp og behandlingen må være utført av autorisert helsepersonell, eller helsepersonell med lisens.
Journalist: Ida B. Klokk
-teknologi for at Restylane har en enestående løftekapasitet og hudforyngende effekt som varer.
